Skolen skal bidra til å gi elevene digitale ferdigheter, og noe av det som bør være på plass tidlig er digital dømmekraft. Det er nemlig denne som kan gi elevene et bevisst forhold til egen læring og dermed bidra til å utvikle metakognisjon, bevisste tanker eller refleksjoner om hvordan en tenker eller lærer.
Skal man forelese om det? Lære av egne feil? Satse på at ungdomsskolen har lært dem det? Lage undervisningsopplegg for det?
sekundært at læreren er
«sjef i klasserommet» og må «kunne bestemme å bruke digitale verktøy i sin
Kilde:
Skal man forelese om det? Lære av egne feil? Satse på at ungdomsskolen har lært dem det? Lage undervisningsopplegg for det?
Jeg har ikke svarene. Men erfaringer fra de siste tre årene forteller meg at det må være et kontinuerlig arbeid. Vi trenger kanskje ikke gå langt for å se hvilken dragning digitale enheter har mot oss? Hvor mange timer brukes hver dag på sosiale medier? Hvor mange barn ber foreldrene se på dem når de snakker? Hvor mange ganger i løpet av en dag besøker man sosiale medier? Tallene kan være skremmende.
Og dermed må skolen se at utvikling av digital dømmekraft og bruk av IKT i skolesammenheng ikke kan bli tilfeldig behandlet.
Stortingsrepresentanten Torstein Tvedt Solberg besøkte Randaberg videregående skole våren i 2014 etter at elever i første klasse hadde stått fram i avisene og fortalt at de ikke klarte å legge vekk mobil eller pc i undervisningsøktene. Fristelsene ble for store. Det endte med at han tok med følgene spørsmål tilbake til Stortinget:
«For ikke
lenge siden møtte jeg klasse 1STA på Randaberg videregående skole i Rogaland,
der elevene hadde sett seg lei av at Facebook, Twitter, spill og blogger stjal
oppmerksomheten deres bort fra undervisningen. […] Elevene utfordrer oss
politikere og etterlyser en strategi for å sikre at digitale hjelpemidler
brukes fornuftig og ikke stjeler oppmerksomhet fra undervisningen.
Hvordan mener statsråden digitale hjelpemidler kan brukes mest mulig
fornuftig i undervisningen?»? (Torstein Tvedt Solberg 02.04.14)
Statsråden kom på besøk og fikk høre elever fortelle om frustrasjoner. Randabergeleven Jonas Steiro Frøiland leste også sin tekst foran forsamlingen, og denne gjorde inntrykk (Anbefales lest!).
Tilbake i Stortinget fikk Torstein Tvedt Solberg svar fra ministeren, men kanskje ikke de klare svarene han ønsket. Kunnskapsministeren hadde nemlig ingen fasit. Han rettet oppmerksomheten nedover i systemet, til skole- og lærernivå, og skisserte to mulige utganger der han primært mente at det er
«fornuftig
at skoler, lærere og elever sammen blir enige om noen regler hvis de klarer
det»
sekundært at læreren er
«sjef i klasserommet» og må «kunne bestemme å bruke digitale verktøy i sin
undervisning, slik læreren
synes det er best» (Torbjørn Røe Isaksen 02.04.14)
Han viser dermed både til ansvar hos skoleeier og hos lærerne. Systemet er i dag slik at det alltid er tilgang til internett i klasserommene, og signalene er at det skal fortsette å være slik.
Dermed blir det opp til oss lærere å finne de gode løsningene som kan sikre god læring. Det hele starter derfor med bevisstgjøring, enkle grep for å synliggjøre trenden, å så trening på effektiv bruk slik at elevene kan lede sitt eget læringsarbeid på en sofistikert måte.
I august får jeg en ny gjeng i første klasse. Da gjenstår det å videreforedle de oppleggene jeg tok i bruk med de som nå forlater skolen. Nærmere beskrivelser kommer etterhvert.
Enn så lenge: God sommer!
Kilde:
·
«Møte onsdag den 2. april 2014 kl. 10
(midlertidig)» (2014), spørsmål 13, Torstein Tvedt Solberg og Torbjørn Røe
Isaksen, hentet fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140402/
[lest 04.04.14]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar